-

Individnivå

I Levanger kommune skal vi identifisere risiko hos barn, ungdommer og familier så tidlig som mulig.

Tidlig innsats betyr at vi skal sette igang tiltak straks det er behov for det både i barnehage og skoleløpet. Vi skal sørge for at barn, ungdommer og familier får en systematisk og tverrfaglig oppfølging.

Målet med tidlig innsats er å forebygge utvikling av samspills- og adferdsproblemer, fysiske og psykiske helseproblemer, skolefrafall, unge uføre, rusmiddelbruk og andre former for utenforskap. Det er et overordnet mål å hjelpe barn og ungdommer i deres utvikling, slik at de er rustet til å mestre livet.

Vi  ønsker  et tjenestetilbud  hvor vi  vektlegger at barn ,unge og familier skal ha lett tilgang til tverrfaglig hjelp og innsats.

Våre tre hovedpilarer i arbeidet med barn, unge og familier skal være

  • barnets beste
  • bred brukermedvirkning
  • relasjonell kapasitet

Vi har laget en digital samarbeidsveileder med tilhørende verktøy som alle beboere og ansatte i Levanger kommune skal bruke når de jobber med barn, unge og deres familier. Samarbeidsveilederen skal sikre at barn i Levanger får rett hjelp til rett tid,tidlig  involvering  av foreldre, familie og nettverk. Barnet skal være delaktig og barnets stemme skal høres i alle ledd av samarbeidet.

I Samarbeidsveilederen finner du alle relevante rutiner og verktøy for tidlig identifikasjon og innsats for sårbare barn og unge.

Brukermedvirkning innebærer at brukeren skal være en likeverdig part i samtaler og beslutninger som angår hans eller hennes utfordringer. Det viktigste i møtet er god kommunikasjon hvor alle parter er åpne og lydhøre for hverandre.

Når barnet eller familien behøver hjelp for å mestre hverdagen er det noen få, men viktige elementer vi må ta hensyn til for at barnet,familien og hjelperen sammen skal komme frem til det som er den beste hjelp og støtte

  • Å bli tatt på alvor
  • Å bli behandlet med respekt
  • Å føle tilitt og trygghet
  • Å få hjelp når behovet er der

Brukermedvirkning har en egenverdi i forhold til det at mennesker som søker hjelp på lik linje med andre gjerne vil styre over sitt eget liv, motta hjelp på egne premisser og bli sett og respektert i kraft av sin grunnleggende verdi.

Barn, unge og familier har ulike måter å vise at de har det vanskelig på, eller lever i en vanskelig omsorgssituasjon. En liste over signaler vil derfor aldri være tilstrekkelig når vi skal vurdere helheten i situasjonen. Noen signaler der det er mistanke om vold eller overgrep vil likevel være av en slik alvorlighetsgrad at de skal utløse strakstiltak.

En vurdering av risiko- og beskyttelsesfaktorer er sentralt når vi skal vurdere barnets situasjon og behov for hjelp. Jo flere risikofaktorer det er , jo større er risikoen for skjevutvikling. Beskyttelsesfaktorer må være beskyttende i type, intensitet og varighet for å  ha kompenserende virkning på risiko.

En risikofaktor er noe som øker sannsynligheten eller risikoen for et visst utfall, for eksempel problematferd eller psykiske lidelser. Tilsvarende kan en beskyttende faktor minske sannsynligheten for et negativt utfall når risikofaktorer er tilstede.

Risiko- og beskyttelsesfaktorer er identifisert på mange nivåer: hos individet og familien, hos venner, lærere, førskolelærere, på skolen eller barnehagen, i lokalsamfunnet og samfunnsstrukturen,samt som et resultat av hendelser og forandringer i miljøet over tid.

Beskyttende faktorer kan fungere som «skjold» mot konsekvensene av å befinne seg i risikosonen. Beskyttelsesfaktorer kan for eksempel være: medfødt robusthet, sosial kompetanse, sterke slektsbånd, prososiale venner, god skolefungering.

Flertallet av risiko- og beskyttelsesfaktorer er, ifølge forskningen, de samme uavhengig av alder. Likevel finnes det noen forskjeller. Det ser ut til at de to kategoriene med faktorer som er mest avgjørende for barns utvikling av problematferd og psykiske lidelser, er faktorer hos barnet og faktorer i det nærmeste miljøet. Dette betyr altså faktorer hos omsorgspersonene og i relasjonene mellom omsorgspersonene og barnet.

I samhandling med barn, unge og familier må vi se og vurdere hele situasjonen rundt barnet. Barnet og den unges vektlegging og opplevelse av situasjonen er viktig. Den vekt det skal legges på barnets interesse og uttalelse vil variere etter hvor sterkt berørt barnet vil bli av de tiltak som tilbys barnet og/eller familien.

Følgende verktøy er valgt som støtte i samhandling med barn og unge i Levanger kommune:

  • Uro for barn og unge -tegn og signaler
  • Risiko og beskyttelsesfaktorer
  • Barnets beste vurdering
  • Oppfølgingsplan
  • Familieplan
  • Nettverkskartlegging

Evaluering er et viktig element i hvordan vi samarbeider og hvordan samarbeidet oppleves for barn, unge og familiene deres.

Vi vil gjennom gode evalueringsrutiner ettergå at våre praksiser i møte med barn, unge og deres familier sikrer barnas beste og en bred samhandling med barn, foreldre og deres nettverk.

I samarbeidsveilederen en det lagt inn evaluering på alle 4 nivåene. Det er laget et eget evalueringsskjema som skal benyttes sammen med barnet, de unge og familiene deres.

Gode relasjoner er viktig, det vil være en bærebjelke for å skape en god oppvekst for barn, unge og familier. Alles stemme er viktig – trenere, pianolæreren, besteforeldre, venner og familie skal kunne gi innspill og være delaktig. I «Alle skal med» har vi et eget tilbakemeldingsskjema i menyen slik at alle innbyggere i Levanger kommune kan komme med innspill.