Bedre samskapende innsats er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen fra bekymring til handling i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. Gjennom å involvere kommunens innbyggere generelt og kommunen som tjenesteutvikler/yter håper vi samhandlingsmodellen skal bidra til tidlig identifikasjon, samordnede tjenester og brukerinvolvering.
Vi ønsker alle å forebygge mer og å avdekke utfordringer tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig hjelp kan både handle om å oppdage utfordringer hos barn i tidlig alder, og å oppdage vansker hos de voksne som påvirker barnet. Det kan være forhold hjemme, egenskaper hos barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen, skolen, tjenester for voksne og alle innbyggerne har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt skal ha fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.
Samordnede tjenester handler om å bli bedre i samarbeidet og ikke minst å bedre framdriften når kommunens tjenester i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med sin struktur bidrar samhandlingsmodellen til å styrke samskapingen mellom tjenester, slik at vi jobber målrettet og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.
Brukerinvolvering handler om at modellen er basert på at barn/unge og foreldre/foresatte i utgangspunktet alltid skal være en del av løsningen og bidraget i prosessen. Det er et krav at de kommunale virksomhetene/tjenestene skal samhandle med barnet/den unge og foreldre/nettverk gjennom hjelpeprosessen, og at barnet/den unge og foreldre/foresatte skal involveres på et tidlig tidspunkt etter at bekymringen for barnet/ungdommen har oppstått. Modellen gir også brukerinvolvering ved at barnet, foreldre, og innbyggere på eget initiativ kan involvere kommunale virksomheter/tjenester dersom de er bekymret for egne eller andres barn. Å involvere barnet og foreldre/nettverk har både en etisk og faglig begrunnelse. Etiske dreier det seg om å respektere det overordnede ansvaret foreldrene eller andre foresatte har for egne barn, og det ansvaret vi som innbyggere har for å si i fra . Det faglige dreier seg om at foreldre/foresatte ofte er en avgjørende aktør, hjemmet en viktig arena, og nettverket er en ressurs for å styrke det forebyggende arbeidet med barn og unge.
Samskapingsmodellen består av en grunnmodell med tilhørende samarbeidsveileder, verktøy og kompetansen til de ansatte.
Grunnmodellen beskriver hvordan samskapingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:
Nivå 1: Oppdage og utforske. Her definerer vi, deler og avgjør om det er grunn til å gå videre til nivå 2,3,eller 4
Nivå 2: Oppfølging innen en tjeneste. Samhandle med barn/unge og foresatte med å finne tiltak, gjennomføre og evaluere. Lage plan/familieplan
Nivå 3: Samhandling mellom flere tjenester. Jobber sammen med barn/unge og foresatte for å finne løsninger, gjennomføre, evaluere. Lage plan/familieplan.
Nivå 4: Ved langvarig og koordinerte tjenester inn, beskrives et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester. Tverrfaglige/tverretatlig og evt tverrsektoriell samhandlingen med barn/unge og foresatte. Dokumentere arbeidet i en plan/familieplan. Etablering av koordinator
Samhandlingsveilederen er selve oppskriften på hvordan vi skal gå fram i konkrete tilfeller der vi er bekymret for barn/ungdommer/familier. Veilederen beskriver strukturene og prosessene vi skal benytte oss av i arbeidet med barn og unge, både innenfor hver enkelt tjeneste og mellom tjenestene.
Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi kan og bør benytte i det daglige arbeidet. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i samskapingsprosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en bekymring og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Vi snakker her om alt fra konkrete tips og råd til hvordan vi samtaler med barn og unge til mal for hvordan vi kaller inn og gjennomfører møter.
Kompetansen En forutsetning for at vi kan bruke modellen, er at medarbeiderne i kommunen har kompetanse. Vi snakker da om to typer kompetanse: Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i modellen. Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen. Dette innebærer at vi må ha evner til å oppdage barn/unge/familier som gir oss en bekymring, til å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.