Statlige føringer er styringsdokumenter fra staten som legger føringer for tjenester og arbeid i Levanger kommune. Kommunene er lokale, politiske enheter som har fått ansvar for forvaltning og tjenesteyting, og må forholde seg til gjeldende lover og retningslinjer, både nasjonalt og internasjonalt.
Lover, forskrifter, rundskriv og veiledere fra staten legger føringer for de tjenester som tilbys og arbeid som utføres i Levanger kommune. Staten peker også på satsningsområder og kommer med råd og veiledning til hvordan løse de utfordringer kommunene står ovenfor. Nedenfor vil noen av de mest aktuelle for arbeidet vårt med utsatte barn og unge bli presentert.
Forskrift
En forskrift er en rettslig bindende regulering som må ha hjemmel i lov. Forskrifter gis som regel av Kongen i statsråd, et departement, et kommunestyre eller fylkesting, alt etter hva den aktuelle lovhjemmelen bestemmer.
Forskrifter må ha hjemmel i gyldig lov, og kan i likhet med lover ikke gis tilbakevirkende kraft. Forskriften må holde seg innenfor lovhjemmelen, og må ikke være i strid med andre lover; i så fall vil den ikke kunne gjøres gjeldende. I tillegg må forskriften kunngjøres for å ha rettslig virkning(Jusleksikon.no).
Forskrift om fastlegeordning i kommunene
Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator
Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten
Forskrift om kommunens plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp og døgntilbud
Forskrift om medvirkning og tillitsperson
Rundskriv
Rundskriv er orienteringer fra departementet til berørte parter om tolkninger av lover og forskrifter.
Barn og unges fritidsmiljø og deltakelse
Deltakelse og innflytelse fra barn og unge
Forebyggende innsats for barn og unge
Samarbeid mellom barneverntjenesten og psykiske helsetjenester til barnets beste
Veiledere og handlingsplaner
Veiledere omtaler og beskriver et fagområde på et generelt og overordnet nivå, mer generelt enn en retningslinje. En veileder kan inneholde én eller flere retningslinjer for håndtering av spesifikk problematikk innen et fagområde. Nasjonale veiledere utarbeides av Helsedirektoratet.
Det foreligger en rekke faglige anbefalinger, veiledere og retningslinjer som gjelder på Barne- og familiefeltet. Vi fremstiller i listen under de mest sentrale, men Regjeringen.no har en komplett oversikt.
Forholdet mellom barnevernloven og barneloven
Fra bekymring til handling- En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet
Til barnsbeste-samarbeid mellom barnehage og barnevern
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinatorer
Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern-fra Bufdir
Menneskerettighetene
Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion eller nasjonalitet.
Det er norske myndigheters ansvar å sørge for at menneskerettighetene til innbyggerne i landet blir overholdt. Staten har både plikt til å ikke bryte menneskerettighetene selv, og til å forebygge og forhindre at innbyggerne bryter hverandres menneskerettigheter. Denne beskyttelsesplikten er ekstra sterk ovenfor sårbare grupper som barn, eldre, funksjonshemmede og minoriteter.
Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonen er en internasjonal avtale som beskytter barns rettigheter.
FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling 20. november 1989 og trådte i kraft 2. september 1990. Barnekonvensjonen utgjør et helt sentralt felles utgangspunkt for arbeid med og for barn i verden. Barnekonvensjonen er en avtale mellom nesten alle land i verden. Der står det om hvordan alle barn i verden skal ha det. Norge har underskrevet barnekonvensjonen og gjort den til norsk lov. Barnekonvensjonen gir barn egne rettigheter, for eksempel rett til skole, helsehjelp, lek og fritid. En viktig rettighet er at barn skal bli hørt i saker som gjelder dem.
Selv om Levanger kommune får en større vekst i rammetilskudd enn de fleste kommunene, er det store behov for omstillinger. I kommunens vedtatte planverk er det klare strategier for forebygging og tidlig innsats. Det er viktig å søke å holde på disse selv om rammene oppleves svært trange. Likedan er det viktig at vi fortsetter å utarbeide nye måte å samhandle/samskape med resten av samfunnet på.
Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2030 er en felles plan for kommunene Levanger og Verdal. Kommuneplanens samfunnsdel inneholder langsiktige mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon, som har som ambisjon å være avstemt med den løpende samfunnsutviklingen – lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
Mål og strategier i Kommuneplanens samfunnsdel er førende for alle sektorer i utviklingen av kommunen, inklusive prioriteringer i økonomiplan og budsjett. Planen er utarbeidet med utgangspunkt i Planstrategiens langsiktige utfordringer og målbilde for 2030, en helhetlig samfunnsanalyse for kommunene og gjennom kommunedelplanprosesser for kommunens
virksomhet.
Kommunedelplan oppvekst er et redskap for å sikre at kommunestyrets strategiske føringer for samfunnsutviklingen i kommunens planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel omsettes til handling. Sammen med øvrige kommunedelplaner inngår kommunedelplan oppvekst og utdanning i beslutningsgrunnlaget for økonomiplanen. Det er i økonomiplanen de endelige beslutningene om gjennomføring av kostnadskrevende tiltak tas.
Planen er styrende for kommunens rolle og innsats innen oppvekstområdet. Planen er ikke altomfattende for barn og unges oppvekst i Levanger, men har fokus på de områder som vurderes som viktigst å utvikle i årene framover.
Kommunedelplan helse og omsorg
Kommunedelplan helse og omsorg skal synliggjøre helhetlige sammenhenger knyttet til kommunens helseutfordringer. Formålet med planarbeidet er å innarbeide helsefremmende og rehabiliterende strategier i alle deler av helse og omsorgstjenestene. Kvalitet i tjenestene skal oppnås gjennom kunnskapsbasert arbeid, god samhandling og nytenkning satt i system. Kapasitet sikres gjennom differensiering, målretta utvikling av helsetilbudene og rekrutteringspolitikken samt systematisk samhandling med pårørende og frivillighet. Planen skal bidra til en omlegging av tjenestene mot en gjennomgående mestringsorientert arbeidsform for alle aldersgrupper. Tjenester må derfor settes inn på et tidligst mulig tidspunkt etter en totalvurdering. Befolkningen i Levanger kommune er generelt ved god helse, men økende forskjeller i innbyggernes helsetilstand gir grunn til bekymring. Sykdomsbildet preges i stadig sterkere grad av livsstilssykdommer som også rammer barn og unge. Folkehelsearbeidet i kommunen må derfor forsterkes og videreutvikles i årene som kommer, og innsatsen må særlig rettes mot barn, unge og deres familier.
Levanger kommunes kvalitetssystem skal sikre at prosedyrer følges og at pålagte og planlagte oppgaver gjennomføres. Kommunes kvalitetssystem skal bidra til oppdagelse og rapportering av avvik.
Levanger kommune benytter Compilo som sitt kvalitetssystem.
Tilsyn og forvaltningsrevisjon
Sikring av rett praksis skjer også gjennom tilsyn og forvaltningsrevisjon.
Ved tilsyn vil en instans innenfor offentlig forvaltning undersøke om kommunen overholder lover og regler,og at innbyggerne får de tjenestene de har rett på. I Levanger kommune er det Fylkesmannen i Trøndelag som utfører tilsyn, men tilsyn kan også utøves av de statlige organene for tilsyn, herunder Arbeidstilsynet og Helsetilsynet.
Forvaltningsrevisjon er en systematisk vurdering av hvordan kommunes administrasjon utfører sine oppgaver opp mot kommunestyrets vedtak. I en Forvaltningsrevisjon kan det undersøkes om ressursbruken samsvarer med politiske vedtak og forutsetninger, om ressursbruk er effektiv og om regelverket er fulgt slik det skal.
Lederutviklingsprogrammet og Ledelsesplattform
Lederutviklingsprogrammet i Levanger kommune går i 2020-2021 og omfatter alle ansatte med lederansvar. Målet med programmet er å videreutvikle ledere i tråd med kommunens Ledelsesplattform og Levanger kommunes kjennetegn på god ledelse.
Ledelsesplattformen i Levanger kommune skal sikre bidra og sikre at ledere i Levanger kommune skal
- være endringsdyktig, omgivelsesorientert og samskapende
- være tillitsskapende og læringssøkende
- tilrettelegge for mestring og motivasjon
- utvikle helsefremmende og etisk bevisste arbeidsplasser
- vise gjennomføringskraft og evne til å prioritere tildelte ressurser
- myndiggjøre sine medarbeidere og ha evne til selvledelse
Hovedformålet med ledelsesplattformen og operasjonalisering av denne, er at den skal bidra til at Levanger kommune når strategiske samfunnsmål og operative mål i tjenestene. Det betyr at vi anser god ledelse som avgjørende for å nå disse målene ved at ledelsen forvalter kommunens viktigste ressurs: de ansatte. Ledelsesplattformen skal danne grunnlag for hvordan utlysningsteksten utformes ved rekruttering,og tydeliggjøre hvilke forventninger Levanger kommune har til sine ledere. Det forventes at ledere i Levanger kommune skal være i en kontinuerlig læringsprosess, og forplikte seg til å søke relevant kunnskap der den finnes. Ledelsesplattformen skal danne grunnlag for å vurdere hvordan lederne–i samhandling med andre -har bidratt til å gjennomføre vedtatte mål og strategier,og synliggjøre hvordan tjenesteproduksjonen blir ivaretatt i henhold til lov, avtaleverk og lokale prioriteringer.
Samskaping og relasjonell velferd
Samskaping og relasjonell velferd handler om å forstå utvikling av bærekraft og velferd som en samfunnsoppgave på tvers av sektorer, organisasjoner og aktører. Det handler om kapasitetsbygging i mennesker, mellom mennesker, i lokalsamfunn og i storsamfunnet ved at det offentlige og andre går sammen om offentlig oppgaveløsning gjennom å dele kunnskap og ressurser.
Relasjonell velferd og relasjonell kapasitet omhandler en faglig dreining hvor fokuset går fra individ til fellesskap. Et viktig prinsipp i relasjonell velferd er at kommunen skal beveges seg bort fra servicerollen og inn i fellesskapsrollen hvor innbyggerens egen motivasjon og kraft skal være den viktigst nøkkelen i bistandsarbeidet. Vi skal gå fra “gjøre for” til “gjøre sammen med». Vi skal ikke frata mennesker ansvaret og flytte dette over på systemene, men hjelpe innbyggere til å eie sine vansker, ta utgangspunkt i den enkeltes behov og stå sammen om løsninger. Dette styrker mennesker, deres tro på seg selv og dere mestring.
En relasjonell tilnærming innebærer at fagpersoner gir slipp på sin “ekspertrolle” i møter med andre menneskers utfordringer. Vi skal ikke arbeide med innbyggernes underskudd, men bygge opp under deres ressurser og kapasiteter i samarbeid med innbyggerne, deres nettverk, andre faggrupper, frivilligheten og andre i samfunnet som kan bidra. Dette er nye perspektiver på hjelperrollen og profesjonsutøvelsen, og et tjenestedesign som setter innbyggerne framfor “systemet” i sentrum.
Relasjonell kapasitet handler om evnen til å skape et godt og fruktbart samarbeid på tvers av faglige og organisatoriske grenser, og på tvers av formelle hierarkier. Det handler om sterk og sammenhengene lederinnsatser, på tvers av organisatoriske enheter og på tvers av ledelseshierarkiet. Levanger kommune utfordrer silotenking og er i gang med et arbeid hvor organisasjonens relasjonelle kapasitet kartlegges på ledelsesnivå, på tjenestenivå og på utøvende nivå i organisasjonen. Målet med dette arbeidet er å sikre rett hjelp til rett tid, utvikle fleksibel samarbeidsløsninger og bred brukermedvirkning med våre innbyggere.
SLT-modellen/Politiråd
SLT står for Samordning av lokale rus og kriminalitetsforebyggende tiltak. SLT-modellen skal samordne rus og kriminalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser som bidrar i dette arbeid. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politi og relevante kommunale enheter. Også næringsliv og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket.
SLT-modellen organiseres på tre nivåer, på kommunenivå finner vi Politirådet.
SLT-arbeidet forankres gjennom en styringsgruppe/styrende nivå som består av ledere fra kommune og politi. SLT- koordinator møter fast i denne gruppen som omtales som politirådet. Styringsgruppen har ansvar for mål og prioriteringer for rus og kriminalitetsforebygging i kommunen og innlemme dette i planverket. Gruppen møtes tre – fire ganger i året.
Levanger by&bygdeLAB skal være lokale møteplasser i Skogn, Åsen, Ytterøy og sentrum der det kan gis og deles informasjon og kunnskap, der mange medvirker, involverer seg og jobber sammen for å utvikle enda bedre lokalsamfunn og der det er diskusjoner og arrangementer – om innbyggerne ønsker det. Politisk ledelse og fagfolk fra Levanger kommune kommer for å høre innbyggernes mening.
Kommunalt foreldreutvalg i Levanger kommune (KFU Levanger) er et fellesorgan for alle foreldre/foresatte med barn i grunnskolene i Levanger kommune representert gjennom FAU. KFU Levanger skal fortrinnsvis engasjere seg i saker av generell betydning for alle skolene i kommunen.
KFU Levanger skal:
- Arbeide for å fremme et godt samarbeid mellom foreldrene, elevene, skolen, skoleadministrasjonen og politiske beslutningsorgan i kommune
- Bidra til erfaringsutveksling, idèskaping, informasjonsarbeid og foreldresamarbeid på og mellom de ulike grunnskolene i kommunen
- Legge til rette forøkt foreldreengasjement i grunnskolen
Oppvekstprofil
Folkehelseinstituttet har utarbeidet oppvekstprofiler for alle kommuner i Norge. Denne profilen kan brukes til å få kunnskap om hvordan barn og unge i Levanger har det og hvilke ressurser og utfordringer kommune har på oppvekstfeltet. Oppvekstbarometeret inneholder nøkkeltall for følgende tema:
- Befolkning
- Levekår
- Barnehage og skole
- Fritid og nærmiljø
- Helse og helsetilstand
Til sammen viser barometeret nøkkeltall for 30 statistikkemner, såkalte indikatorer. Kommunen eller bydelen blir her sammenliknet med landet som helhet.
Nøkkeltallene er valgt ut fra et forebyggingspotensiale og kan bidra som kunnskapsgrunnlag i kommunes forebyggende innsats mot barn og unge. Levanger kommunes oppvekstprofil finner du her.
Ungdata
Levanger kommune deltar i Ungdata undersøkelsen. Ungdata er lokale barn- og ungdomsundersøkelser der skoleelever over hele landet svarer på spørsmål om hvordan de har det, og hva de driver med på fritiden. Undersøkelsene er tilpasset barn og ungdom på mellomtrinnet (5.-7.-trinn), ungdomstrinnet og i videregående opplæring. KoRus bistår kommunene i sin region med planlegging av undersøkelsen, utforming av spørreskjema og rettledning om gjennomføring.
Levanger kommunes resultater kan leses her.